This page uses content from Wikipedia and is licensed under CC BY-SA.

Studentersamfunnet i Bergen – Wikipedia

Studentersamfunnet i Bergen
Studentersamfunnet i bergen logo.png
Stiftet9. mars 1934
HovedkontorFosswinckelsgate 7, Bergen
Studentersamfunnet holder til på Det Akademiske Kvarter.

Studentersamfunnet i Bergen (1934) er er Vestlandets største politisk uavhengige forum for samfunns- og kulturdebatt, og er en frivillig organisasjon drevet av om lag 130 studenter fra de ulike utdanningsinstitusjonene i Bergen. Studentersamfunnet, som ofte bare kalles Samfunnet på folkemunne, er Bergens eldste allmenne studentorganisasjon, og ble stiftet av studenter og vitenskapelig ansatte ved Bergen Museum (UiB). Organisasjonen er dermed eldre enn Universitetet i Bergen.

Studentersamfunnet holder til på Det Akademiske Kvarter, studentenes kulturhus i Bergen og har kontorer i Fosswinckels gate 7, også kjent som Den Akademiske Villa. Samfunnets møter skal være en arena for fritt ordskifte og formidling av vitenskapelige, politiske og kulturelle spørsmål. Programmet planlegges, bookes og gjennomføres i sin helhet av frivillige studenter fra byens forskjellige utdanningsinstitusjoner, og organisasjonen er også støttet av en ressursgruppe bestående av etablerte akademikere og kjente kulturpersonligheter. Arrangementene er åpne for alle, både studenter og byens innbyggere forøvrig.

Studentersamfunnet holder omkring 120 møter hvert år, med over 16 000 besøkende totalt. Møtene er fordelt på de seks arrangementskomiteene Aktuelt, Upop, Samklang, Kultur, Debatt og Helhus.

Foreningens formålsparagraf lyder:

SitatStudentersamfunnet i Bergen har til formål å samle studerende og andre akademikere til foredrag, fritt ordskifte og andre tiltak som kan fremme samhold, åndsdannelse og interesse for allmennkulturelle og politiske spørsmål.Sitat
– (§1)

Studentersamfunnets historie

Studentersamfunnet ble stiftet av studenter og akademikere 9. mars 1934, før både Universitetet i Bergen (1946) og Norges handelshøyskole (1936). Allerede i 1935 opprettet Samfunnet Studentenes Friundervisning i Bergen, som senere tok navnet Folkeuniversitetet, og samme år sprang også Studentersangforeningen i Bergen ut av det samme studentmiljøet. I 1936 ble Norsk Studentunion initiert av Samfunnets formann Knut Fægri under et studentmøte i Bergen.

1940-tallet: Oppstartsfasen

Studentersamfunnet blir tvunget til å legge ned sitt arbeid i krigsårene. Etter krigen gjenopptas aktiviteten, og i 1946 blir Universitetet i Bergen, med Studentersamfunnet som bærebjelke. I en utredning for Stortinget om et nytt universitets slås det fast at «Nemdi vil peike på nokre moment av interessa for universitetslivet ved eit nytt universitet i Bergen bygd på Museet(…) Eit studentersamfund i Bergen hev alt i fleire år samla ein stor krins av studerande og eldre academici til møte med fyredrag, ordskifte og tidtrøyte».

1950 og 1960-tallet: Den gyldne æraen

Høy aktivitet, med både revyer, ball, festforestillinger og debatter. Interessen er stor både blant studenter og allmennheten forøvrig. Riksavisene rapporterte jevnlig fra møtene, og Studentersamfunnet programslipp kommer på forsiden av Dagbladet med oppslaget «Fra åpen post til hverdagsdemokrati og kjønnsrolledebatt». Mange prominente foredragsholdere står på Studentersamfunnets talerstol.

1970-tallet: Det røde tiåret

Foreløpig toppunkt for Generalforsamlingen, da 600 studenter møter i 1970. Etterhvert blir Studentersamfunnet radikalisert, og etterhvert underlagt revolusjonære Rød Front, og de akademisk ansatte trekker seg ut. Den allmenne interessen for Studentersamfunnet synker, og organisasjonen går fra å være et debattforum til å bli et politisk forum for den radikale venstresiden. Samfunnet sliter også økonomisk, etter en konflikt med 17. mai-komiteen i Bergen om rettighetene til Wergelandsfanen, som ender med dom i Lagmannsretten.

1980 og 1990-tallet: Krisetider og gjenoppbygging

Studentersamfunnet ligger nede etter å ha vært styrt av venstre-revolusjonære, og det er lav aktivitet. Høsten 1986 var det full stopp, uten noen arrangementer eller program. Gjenreisingen av et fritt og politisk uavhengig Studentersamfunn starter mot slutten av tiåret. Utover 1990-tallet øker Studentersamfunnet aktiviteten, og er en sentral drivkraft bak etableringen av studentkulturhuset Det Akademiske Kvarter som åpner i 1995.

2000 og 2010-tallet: Renessanse

Studentersamfunnet reiser seg og gjenvinner posisjonen som Bergens viktigste kunnskaps- og debattforum. Studentersamfunnet blir våren 2012 tildelt Christieprisen på 250 000 kr, som går til «person eller virksomhet som har bidratt til god samhandling mellom forskning, utdanning og omverdenen». Våren 2016 startet Studentersamfunnet prosjektet «HELLO!» med et formål om å være en samlende og sosial arena for unge innvandrere og lokale studenter. Statsminister Erna Solberg omtalte prosjektet i 2015 ved å si at «Det er hverdagsintegrering i praksis. Det er jo krevende å bli bergenser. Noen av asylsøkerne har til og med allerede lært seg å legge hånden på hjertet når høytaleranlegget spiller Nystemten».[1] Studentersamfunnet blir høsten 2019 tildelt Integreringsprisen[2] for prosjektet «HELLO!».

Organisasjon

Professor Frank Aarebrot var en velkjent skikkelse på Studentersamfunnets frokostmøter. Han er også kommandør av Pinnsvinordenen.

Studentersamfunnet drives av om lag 150 aktive medlemmer, fordelt på ulike arbeidsgrupper. I tillegg til de seks arrangementskomiteene har også Studentersamfunnet en sosialkomite, PR-komite og økonomigruppe.

Styret er ansvarlig for den daglige driften og representerer organisasjonen utad. Styret består av lederne i de seks arrangementskomiteene, økonomiansvarlig, PR-ansvarlig, nestleder og leder. Leder fungerer som en «primus inter pares» – første blant likemenn. Styremedlemmer velges individuelt for et halvt år av gangen av Studentersamfunnets Generalforsamling.

Rådet består av 6 til 8 medlemmer, og er Studentersamfunnets kontrollorgan. Rådet overvåker driften og styrets virksomhet, og har også ansvar for å evaluere møtevirksomheten, drive kursing av medlemmer og holde kontakt med ressurspersonene i Utvidet Råd.

Organisasjonen har i tillegg en rekke prosjektgrupper som jobber med alt fra integrering av flyktninger til ulike arrangementessamarbeid i Bergen.

Upop

Arrangerer samtalemøter og foredrag om vitenskap og forskning. Temaene spenner fra alt fra filosofi til naturvitenskap og psykologi, som presenteres på en informativ og underholdende måte. Upop holder sine møter på tirsdager 18:00.

Kultur

Arrangerer foredrag, intervju, samtaler og paneldebatter med innenfor et bredt kulturbegrep. Holder forfattesamtaler, i tillegg til møter om musikk, litteratur og kunst – i tillegg til mye annet. Kultur holder sine møter på onsdager.

Debatt

Arrangerer paneldebatter om politikk og samfunn. Temaene tas opp varierer fra realpolitikk til verdispørsmål. Både lokale, nasjonale og internasjonale spørsmål diskuteres i det som er den største debattarenaen på Vestlandet. Debatt holder sine møter på torsdager.

Aktuelt

Arrangerer både frokostmøter, foredrag og debatter om aktuelle temaer. Innholdet i møtene følger det som er aktuelt i mediebildet, og møtene bookes på kort varsel.

Helhus

Studentersamfunnets Helhus-møter er en del av Det Akademiske Kvarters lørdagskonsept, hvor man utvalgte lørdager får tilgang til en rekke arrangementer på huset for en femtilapp. Studentersamfunnet arrangerer alt fra stand-up til kokkekurs, konkurranser, intervju med kjente og ukjente, quiz og konserter.

Samklang

Samklangfunnet er Studentersamfunnets musikalske scene for klassisk og jazz. Sammen med musikere fra Bergen Filharmoniske Orkester og Griegakademiet arrangeres uformelle, tematiske intimkonserter.

Hans Majestet Pinnsvinet

Hans Majestet Pinnsvinet på åpningsmøtet 25. januar, 2012

Allerede året etter stiftelsen trådte Studentersamfunnets høye beskytter frem under en tradisjonsrik Pølsefest og mottok hyllest som Hans Majestet Pinnsvinet (Erinaceus europaeus minor, Rex et Inspirator). En gjengivelse er reist på sokkel i Studenterlunden ved Bergen Museum på Nygårdshøyden. Det finnes også en avstøpning av pinnsvinet som blir tatt frem ved høytidelige anledninger, og denne inngår i samlingen til Bergen museum.

Pinnsvinordenen

I likhet med de fleste nordiske og studentersamfunn og akademiske klubber har studenter og akademikerne i Bergen en lang rekke tradisjoner som i hovedsak parodierer akademisk snobberi og fyrstelig pompøsitet fra tidenes morgen. Den eldste av bergens akademiske ordener er Pinnsvinordenen, som tildeles for «å belønne fremragende fortjenester av Studentersamfunnet i Bergen og for å oppmuntre til fortsatt arbeide for Samfundet». Den inndeles, som vanlig er, i tre grader, ridder, kommandør og storkors. Den eneste levende person som har mottatt storkorset er daværende Kronprins Olav, som mottok utnevnelsen i 1948 da han besøkte Studentersamfunnet ved åpningen av Universitetet i Bergen. De to andre storkorsene tilhører de studentikose og zoologiske majesteter for andre norske studentersamfunn, Hans Majestet Den Gyldne Gris og Det Sorte Faar.

Studentersamfunnet i media

Flere møter i Studentersamfunnet blir sendt direkte på Bergen Student-TV, og programmet «Studentersamfunnet på radio» sendte tidligere hver uke opptak fra et møte på Studentradioen i Bergen. Møtene legges også ut som podcast. Sammen med Bergens Tidende arrangeres «BT-debatten» om lokale problemstillinger eller nasjonale spørsmål av stor interesse. Høsten 2011 arrangerte Samfunnet sammen med NRK Vestlandets største valgvake på Studentsenteret i Bergen, som ble vist direkte på NRK. Organisasjonen samarbeidet også våren 2012 med Morgenbladet om Morgenbladetsamtalen. I perioden 2014 - 2016 samarbeidet Studentersamfunnet og NRK om å produsere forelesninger med Frank Aarebrot for direktesendt TV. Det ble i alt tre sendinger om 200 år med norsk historie på 200 minutt, andre verdenskrig på 200 minutt og 227 år med amerikansk valgkamp på 227 minutter.

Ledere i Studentersamfunnet 1960–2020

  • Høst 2019 – Vår 2020 Trym Stranda Eilertsen
  • Høst 2018 – Vår 2019 Jógvan Helge Gardar
  • Høst 2017 – Vår 2018 Oda Bjerkan
  • Høst 2016 – Vår 2017 Sindre Nordås Viulsrød
  • Høst 2015 – Vår 2016 Håkon Randgaard Mikalsen
  • Høst 2014 – Vår 2015 Thea Marie Valler
  • Høst 2013 – Vår 2014 Ida Torkjellsdatter Storehaug
  • Høst 2012 – Vår 2013 David Yttervik Seetiangtham
  • Høst 2011 – Vår 2012 Maria Dyrhol Sandvik
  • Høst 2010 – Vår 2011 Pål Andreas Sætre
  • Høst 2009 – Vår 2010 Kaia Tetlie
  • Høst 2008 – Vår 2009 Rebekka Kvelland
  • Høst 2007 – Vår 2008 Camilla Søby
  • Vår 2007 Stig Arild Pettersen
  • Vår 2006 – Høst 2006 Gunhild Gram Giskemo
  • Vår 2005 – Høst 2005 Eirik Løkke
  • Vår 2004 – Høst 2004 Lars Kolbeinstveit
  • Høst 2003 Roger Sporsheim
  • Høst 2002 – Vår 2003 Gunhild Eriksen
  • Vår 2002 Astrid Foldal
  • Høst 2001 Hans Christian Bringedal Tveit
  • Høst 2000 – Vår 2001 Ingrid Stranger-Thorsen
  • Vår 2000 Ingeborg Anna Ulstein
  • Høst 1999 Andreas Lussand Mordt
  • Vår 1999 Bjarte Skeiseid
  • Vår 1998 - Høst 1998 Arne Schjøren Beek
  • Høst 1997 Jill Engen
  • Vår 1997 Tage Båtsvik
  • Høst 1996 Carl Christian Christensen
  • Vår 1996 Kjell Sagen Berg
  • Høst 1995 Gjert Vestrheim
  • Høst 1994 - Vår 1995 Ole Morten Damlien
  • Vår 1994 Tron Munthe Landsnes
  • Vår 1993 - Høst 1993 Janne Kristiansen
  • Høst 1992 Kamilla Halvorsdatter Kolshus
  • Høst 1991 - Vår 1992 Johan Ratvik
  • Vår 1991 Arild Nodland
  • Høst 1990 Trude Måseide
  • Vår 1990 Jannik Lindbæk
  • Vår 1989 - Høst 1989 Svein Gjerdåker
  • Vår 1988 - Høst 1988 William Robert Hazell
  • Høst 1985-Høst 1987 Flat struktur
  • Vår 1985 Morten Thorsen
  • Høst 1984 Ane Landøy
  • Vår 1984 Lars Skålnes
  • Høst 1983 Geir Nyvoll
  • Vår 1983 Anne S. Bjelland
  • Høst 1982 Arvid Veland
  • Vår 1982 Reidar Knapstad
  • Høst 1981 Gustav Erik Blålid
  • Vår 1981 Svein Idar Førsund
  • Høst 1980 Marit Monsen
  • Vår 1980 Jan Erik Hatling
  • Høst 1979 Jan Morten Dyrstad
  • Vår 1979 Ole Johnny Olsen
  • Høst 1978 Pål Nordberg
  • Vår 1978 Bjarte Kyte
  • Høst 1977 Leif Sandal
  • Vår 1977 Eystein Jansen
  • Høst 1976 Sølvi Lyngnes
  • Vår 1976 Jostein Røstbø
  • Høst 1975 Jon Ovrum
  • Vår 1975 Steinar Ånnerud
  • Høst 1974 Gudmund Valderhaug
  • Høst 1973 - Vår 1974 Ketil Ege
  • Vår 1973 Jan Onarheim
  • Høst 1972 Kari Troland Syvertsen
  • Vår 1972 Tom Nilsen
  • Høst 1971 Øystein Tellef Hansen
  • Vår 1971 Kjell R. Soleim
  • Høst 1970 Audgunn Oltedal
  • Vår 1970 Einar Vetvik
  • Høst 1969 Otto Bjelland
  • Vår 1969 Jarle Varpe
  • Høst 1968 Olav Garvik
  • Vår 1968 Leif Lea Nergaard
  • Høst 1967 Wencke Hjellum
  • Vår 1967 Olav Gran Olsson
  • Høst 1966 Anders M. Andersen
  • Vår 1966 Eirik Paul Fjørtoft
  • Høst 1965 Arne Sivertsen
  • Vår 1965 Svein Johansen
  • Høst 1964 Asbjørn Bjørnset
  • Vår 1964 Kristin Carlson
  • Høst 1963 Kjell-Martin Frederiksen
  • Vår 1963 Dagfinn Albrechtsen
  • Høst 1962 Ole Danbolt Mjøs
  • Vår 1962 Egil Frøyland
  • Høst 1961 Erik Biørn Eriksen
  • Vår 1961 Jarl Munch
  • Høst 1960 Oddmund Graham
  • Vår 1960 Carl Julius Norstrøm

Referanser

  1. ^ «Statsministeren trakk frem asylsøkere på Brann-kamp i sin tale til landsmøte». Bergens Tidende. Besøkt 10. januar 2017. 
  2. ^ «Vant pris for sitt arbeid med internasjonale studenter | STUDVEST». www.studvest.no (engelsk). 25. november 2019. Besøkt 9. januar 2020. 

Litteratur

Bøker

  • Paal Nupen og Gaute Losnegård (1999) Ordet er fritt! Studentersamfunnet i Bergen 1934–1999. Eget Forlag, Bergen
  • Paal Nupen og Gaute Losnegård (2014) Ordet er fritt! Studentersamfunnet i Bergen 80 år
  • Rådet i Studentersamfunnet (2011) «Hvitebok for Studentersamfunnet i Bergen»
  • Eirik Løkke og Stig Arild Pettersen (red.) (2009) «Studentersamfunnet 75 år»
  • Styret i Studentersamfunnet (2009) «Jubileumsprogram: Studentersamfunnet 1934–2009»

Artikler

Eksterne lenker