This page uses content from Wikipedia and is licensed under CC BY-SA.

Kraftwerk – Wikipedia

Kraftwerk
Kraftwerk live in Stockholm.jpg
Kraftwerk under en konsert i Stockholm i 2004.
Utmerkelser Grammy Lifetime Achievement Award (2014)
OpphavDüsseldorf
Sjangerelektronisk, Krautrock, synthpop, electro, techno, eksperimentell musikk, electronica
Aktive år1970
PlateselskapWarner Bros. Records, Astralwerks, Elektra, EMI, Kling Klang
Nettsted[www.kraftwerk.com]
IMDbIMDbRedigere på wikidata
Medlemmer
Ralf Hütter, Florian Schneider, Karl Bartos, Wolfgang Flür, Fernando Abrantes, Klaus Röder, Michael Rother, Klaus Dinger, Fritz Hilpert, Henning Schmitz, Falk Grieffenhagen

Kraftwerk er et tysk electronica/avant-garde-band. Det ble startet i 1970.

1970–1974

Organisten Ralf Hütter og fløytisten Florian Schneider (eg. Florian Schneider-Esleben) møttes mens de studerte musikk i Düsseldorf. De slo seg i 1969 sammen med Basil Hammoudi (vokal og diverse instrumenter), Butch Hauf (bass og perkusjon) og Fred Monics (trommer og perkusjon) og startet bandet Organisation. Organisation spilte avantgarde-inspirert musikk innenfor krautrock-sjangeren. Etter å ha gitt ut albumet Tone Float i 1970 gikk Organisation i oppløsning.

Hütter og Schneider startet et nytt band, Kraftwerk, sammen med Klaus Dinger (trommer, gitar og keyboards) og Thomas Homann. Med de tre første albumene – Kraftwerk 1 (1970), Kraftwerk 2 (1971) og Ralf und Florian (1973) – var Kraftwerk med på å definere krautrock sammen band som Can, Tangerine Dream, Neu! og Amon Düül. Albumene var eksperimentelle og i stor grad elektroniske, og har vært viktige for utviklingen av sjangere som ambient (som Brian Eno er den mest kjente eksponenten av). Kommersiell suksess uteble, og albumene er i dag vanskelige å finne.

Under sin første periode var Kraftwerk gjennom en rekke skifter i besetningen – Thomas Homann sluttet i 1970, og Kraftwerk tok inn Michael Rother og Eberhart Krahnemann, men Krahnemann sluttet etter kort tid, i likhet med Ralf Hütter. I et halvår bestod Kraftwerk av trioen Schneider, Michael Rother og Klaus Dinger, til Hütter kom tilbake i 1971. Rother og Dinger sluttet og startet Neu!, mens Kraftwerk fortsatte som duo og ga ut sitt andre og tredje album.

Det moderne Kraftwerk oppstod i 1973, etter Ralf und Florian. Bandet bestod nå av Hütter (vokal, synthesizer og elektronikk), Schneider (fløyte, synthesizer, elektronikk og etter hvert vokal), Wolfgang Flür (elektroniske trommer) og Klaus Roeder (gitar, fiolin og synthesizer). Med hjelp av Emil Schult begynte de også å jobbe på imaget: de kledde seg i dressbukser og skjorter fra 1930-tallets Europa og begynte å bruke roboter som så ut som dem selv på konserter og fotosesjoner. De ga i 1974 ut albumet Autobahn.

1975–1981

Med singelen «Autobahn» (1975), en 22 minutter lang sang som skulle fungere som det ultimate lydsporet til en lang biltur på motorveien, fikk de internasjonal oppmerksomhet. Singelen lød ikke som så mye annen samtidig musikk, med sitt elektroniske landskap, og selv om elektroniske instrumenter ikke var noe nytt (det første gjennomelektroniske albumet, Louis og Bebe Barons Forbidden Planet, hadde kommet i 1956), var de aldri kombinert med poprytmer slik før. Kraftwerk kalte musikken sin for «robotpop».

Albumet Autobahn ble det en kommersiell suksess, og det ble deres debut i USA. Samtidig ble de to første albumene utgitt på nytt.

Klaus Roeder sluttet i 1975 og ble erstattet av Karl Bartos, som spilte elektroniske trommer. Året etter kom det femte albumet til Kraftwerk, Radio-Aktivität (utgitt i utlandet som Radio-Activity), det første albumet de spilte inn på både engelsk og tysk. Det samme gjaldt for de neste albumene: Trans Europa Express (Trans-Europe Express, 1977), [Die Mensch-Maschine (The Man Machine, 1978) og Computerwelt (Computer World, 1981). Disse albumene inneholder mer tilgjengelig og dansevennlig «robotpop» enn forgjengerne. Temaene på albumene var henholdsvis hurtigtog og kommunikasjon, mennesket som maskin og urbanisering og datamaskiner som tar over verden.

Kommersiell suksess fulgte, og de fikk også hits med singler som Taschenrechner (Pocket Calculator) (1981) og Das Model (The Model) (1981). Sistnevnte ble den mestselgende singelen i 1982, til tross for at den var gitt ut som albumspor fire år tidligere.

1982–

Samtidig som suksessen økte, ble Kraftwerk mer og mer tilbaketrukket. Bandet fullførte byggingen av det futuristiske studioet sitt, Kling Klang, og holdt seg i stor grad der. Det ga sjelden intervjuer, og kunne etter eget utsagn holde konserter uten å være til stede selv. Albumet Electric Café fra 1986 slo ikke an, og Kraftwerk trakk seg helt tilbake.

I 1990 kunngjorde trommeslager Flür at han sluttet i bandet, og Bartos fulgte ham året etter. De to ble erstattet av Fritz «Yamo» Hilpert og Henning Schmitz, to musikere med lang fartstid fra Kling Klang-studioet. I 1991 slapp de et album med remikser av de gamle sangene sine, The Mix.

I 1997 gjorde Kraftwerk comeback på konsertfronten, og fulgte opp med en verdensturné året etter. I 2000 kom bandets første singel på tretten år, Expo 2000. Tre år senere kom et nytt album, Tour de France Soundtracks.

Hütter og Schneider lar det stort sett være opp til plateselskapet å promotere utgivelsene. De to mest kjente tidligere medlemmene, Wolfgang Flür og Karl Bartos, holder i dag en høyere profil, og stiller opp på intervjuer nå og da. Flür har også skrevet en bok om sitt liv i Kraftwerk, Kraftwerk – Ich war ein Roboter, mens Bartos har spilt med Electronic og utgitt tre soloalbum (Electric Music: Esperanto, 1994, Electric Music, 1998 og Communication, 2003).

Etter hvert som årene har gått har Kraftwerks innflytelse blitt tydeligere. Så vel elektronika som techno, dance som synthpop, post-punk som hiphop og ambient som intelligent dance music som industrial er svært påvirket av Kraftwerk. En rekke artister, blant dem Afrika Bambataa, R.E.M., Beck, The Chemical Brothers, The Orb, Depeche Mode, De La Soul, Fatboy Slim og Madonna, har brukt samples fra Kraftwerk-sanger.[trenger referanse] Også Gary Numan, Primal Scream, Michael Jackson, David Bowie og Human League er blitt inspirert av bandet.[trenger referanse] I Norge er det også mange Kraftwerk-inspirerte band, blant annet 120 Days.[trenger referanse]

Diskografi

Album

Livealbum

  • Minimum-Maximum (2005)
  • 3-D The Catalogue (2017)

Samlealbum

  • Doppelalbum (1974)
  • Exceller 8 (1975)
  • Pop Lions (1976)
  • Highrail (1979)
  • Elektro Kinetik (1981)
  • The Mix (1991)
  • The Model – Retrospective 1975-1978 (1992)
  • The Best of Kraftwerk (1993)
  • The Capitol Years (1994)

Samleboks

  • Klang Boks (1997)
  • The Catalogue (Der Katalog, 2009)

Singler

    • «Kohoutek – Kometenmelodie» (1973)
  • «Autobahn» (1975)
  • «Kometenmelodie 2» (1975)
  • «Radio-Aktivität» (1976)
  • «Trans Europa Express» (1977)
  • «Schaufensterpuppen» (1977)
  • «Die Roboter» (1978)
  • «Das Model» / «Neonlicht» (1978)
  • «Taschenrechner» (1981)
  • «Computer Love» (1981)
  • «Computer World» (1982)
  • «Tour de France» (1983)
  • «Tour de France» (remiks, 1983)
  • «Musique Non Stop» (1986)
  • «Der Telefonanruf» (1987)
  • «Die Roboter» (nyinnspilling/remiks, 1991)
  • «Radio-Aktivität» (nyinnspilling/remiks, 1991)
  • «Tour de France» (1999)
  • «Expo 2000» (1999)
  • «Expo Remix» (2000)
  • «Tour de France 2003» (2003)
  • «Aerodynamik» (2004)

Eksterne lenker