This page uses content from Wikipedia and is licensed under CC BY-SA.

Gustav IV Adolf av Sverige – Wikipedia

Gustav IV Adolf
Konge av Sverige
Gustav IV Adolf of Sweden.jpg
Gustav IV Adolf malt av Per Krafft d.y.
Født1. november 1778
Stockholm[1], Stockholms slott[2][3]
Død7. februar 1837 (58 år)
Sankt Gallen[3][4]
Gravlagt Riddarholmskyrkan
Ektefelle Frederike av Baden–skilt i 1812
ForeldreGustav III
og
Sofia Magdalena
Far Gustav III av Sverige
Mor Sofia Magdalena av Danmark
Søsken Karl Gustav av Sverige
Barn Gustav Gustavsson av Wasa (1799-1877)
Sofia Vilhelmina av Wasa (1801-65)
Carl Gustav (1802-05)
Amalia Maria Charlotta (1805-1853)
Cecilia (1807-1844)
Beskjeftigelse Billedkunstner, monark
Nasjonalitet Sverige
Utmerkelser
7 oppføringer
Regjeringstid1792–1809 avsatt
ForgjengerGustav III
EtterfølgerKarl XIII
ValgspråkGud och folket

Gustav IV Adolf (født 1. november 1778, død 7. februar 1837) var konge av Sverige 17921809. Han var sønn av Gustav III og Sofia Magdalena av Danmark. Han giftet seg 31. oktober 1797 med Frederike av Baden og ble kronet 3. april 1800. Hans valgspråk var: Gud och folket.

Grunnet nederlaget i finskekrigen mot Russland i 1808-1809, hvor Sverige måtte avstå Finland, ble Gustav IV Adolf avsatt og sendt i eksil etter å ha sittet fengslet en periode på Gripsholms slott. Han levde resten av sitt liv i Mellom-Europa.

Gustav IV Adolf ble konge av Sverige i 1792, bare 14 år gammel, etter at hans far, Gustav III, døde av skadene etter å ha blitt skutt i korsryggen under et maskeradeball i operaen. Hans onkel, Karl, var regent for den umyndige kongen fra 1792 til 1796.

I 1809 forsøkte den eneveldige kongen å flykte med statskassen fra Stockholm. «Flukten mislyktes, kongen ble arrestert og ble til slutt skysset ut av landet», og han «levde resten av livet en omflakkende tilværelse i Europa som oberst Gustafsson. Han døde ... på sitt værelse i vertshuset «Zum Weissen Rössli» i Sankt Gallen i Sveits».[5]

Onkelen hans etterfulgte ham som konge og tok navnet Karl XIII. I 1814 ble han også konge av Norge, som et resultat av inngåelsen av unionen mellom Sverige og Norge.

Oppvekst

Gustav IV Adolf ble født på Stockholms slott som sønn av Gustav III og Sofia Magdalena av Danmark. Det var tidlig ondsinnede rykter om at Gustav III ikke var far til barnet, men Adolf Fredrik Munck, en finsk hoffmann, som hadde hjulpet til ved kongens debut.

På tross av at kongeparet viste alle tegn på å ha et lykkelig ekteskap ved dronningens første graviditet, ble ryktet ført videre, også av kongens bror, hertug Karl, som igjen fortalte dronningmoren Louise Ulrike. Kongen engasjerte seg dypt i sønnens utdannelse, og han fikk en egen privatlærer allerede to år gammel, adelsmannen Fredrik Sparre. Da Gustav Adolf var tretten år gammel, ble hans far myrdet under et maskeball, et traume som preget den unge tronarvingen.

Regjeringstid

Han tok motvillig over tronen, med sin farbror, hertug Karl, som formynder, mens adelsmannen Gustav Adolf Reuterholm i praksis var den som styrte på vegne av den mindreårige kongen. Den unge kongens privatlærer ble embetsmannen og filosofen Nils von Rosenstein, og kongen lærte seg latin og, uvanlig for en svensk konge, finsk, ironisk også med tanke på at han senere mistet Finland og ble landets siste svenske konge.

Gustav IV Adolfs valgspråk ble «Gud och folket». Som myndig giftet han seg i 1797 med Frederike av Baden. Ekteskapet var lykkelig, og i motsetning til sin far var han påtakelig interessert i erotikk, så mye at Sveriges riksmarskalk Axel von Fersen d.y. i forsiktige ordelag forsøkte å be kongen «skona drottningens hälsa».

Motgang og fall

Arrestasjonen av Gustav IV Adolf, samtidig skisse

Gustav IV Adolfs politikk og egenrådighet under Napoleonskrigene førte til at tiltroen til ham som regent minsket, noe han ikke tok seg nær av da han anså at han var konge av Guds nåde. Kongens personlige avsky for den franske revolusjonen og Napoleon og hans urealistiske syn på Sveriges militære styrke gjorde at Sverige erklærte Frankrike krig, senere kjent som den svensk-franske krigen (1805–1810).

Sverige var en del av først Den tredje koalisjonen og så Den fjerde koalisjonen. Ved freden i Tilsit ble det bestemt at Russland skulle tvinge Sverige til å støtte kontinentalblokaden, noe Gustav IV Adolf avviste. Kort etter ble den finske delen av riket invadert av Russland i det som senere ble kjent som finskekrigen.

Misnøyen med kongen hadde vokst i flere år, og våren 1809 tilspisset situasjonen seg på grunn av Sveriges utsatte stilling etter retretten fra Finland. Kuppet mot kongen ble utløst av hans planer om å ta direkte kommando over södra arméen, og den 13. mars 1809 trengte general Carl Johan Adlercreutz og seks andre offiserer seg inn i kongens kvarter på slottet og erklærte at:

Sitathela nationen vore försatt i häpnad öfver rikets olyckliga ställning och konungens tillämnade afresa och att man vore fastbesluten att afböja den.Sitat

Kongen ble arrestert og sammen med sin familie satt i husarrest på Gripsholms slott. Den 10. mai samme år ble han avsatt som konge av Sveriges riksdag, og han og hans familie ble gjort arveløse til den svenske tronen. I desember 1809 ble Gustav IV Adolf og hans familie deportert fra Sverige.

Oberst Gustafsson

Etter et opphold i København begav den avsatte kongefamilien seg til hoffet i Baden, dronningens hjemland. Gustav IV Adolf forsøkte uten hell å hevde sin rett til Sveriges krone. Familien bosatte seg først i Basel i Sveits, men situasjonen ledet til at ekteskapet med Fredrika ble oppløst i 1812.

Som fraskilt svensk forhenværende konge levde han et omflakkende liv i Mellom-Europa, først kjent som «greven av Gottorp», deretter som «oberst Gustafsson». Han hadde et flertall elskerinner og med tre av dem fikk han barn, en av kvinnene fikk trillinger. Det eneste barnet han erkjente farskap til var Adolf Gustavsson (ca. 1820-1900) som han fikk med sin elskerinne Maria Schlegel.

I oktober 1833 tok han inn på vertshuset Weisses Rössli (den hvite hesten) i Sankt Gallen i Sveits. Der døde han fire år senere etter et slag den 7. februar 1837, ensom, alkoholisert og fattig.

Referanser

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 10. des. 2014
  2. ^ Birth records, ingen verdi, [sok.riksarkivet.se], 13. mai 2018, Tisdagen den tionde Novemb..år efter Christi börd Ettusende Sjuhundrade Shuttio Åtta klockan Sex om aftonen..., Hovförsamlingens kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/SSA/0007/C I/4 (1766-1818), bildid: C0054452_00104
  3. ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, [sok.riksarkivet.se], Gustav IV Adolf, 13318
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014
  5. ^ 2011-02-25 Aftenposten side 31

Bibliografi

  • Den trettonde Mars eller de viktigaste tilldragelser vid revolutionen i Sverige 1809
  • Hågkomster från yngre åren och regeringstiden av f.d. regenten i ett nordasiatiskt rike

Litteratur

  • Clason, Sam (red.), Den kunglige fången på Gripsholm: journal öfver Gustaf IV Adolfs fängelsetid och bref ur hans enskilda brefvexling, Geber, Stockholm, 1911
  • Carlsson, Sten, Gustaf IV Adolf: en biografi. Stockholm: Wahlström & Widstrand, 1946
  • Carlsson, Sten, Gustaf IV Adolfs fall: krisen i riksstyrelsen, konspirationerna och statsvälvningen (1807–1809) Lund : Univ., Lund, 1944
  • Nordin, Michael & Nilsson, Urban, Gustav IV Adolf D. 1, 1778-1804, 2. uppl., [Michael Nordin], Stockholm, 2007
  • O'Regan, Christopher, Ett märkvärdigt barn: Gustaf III:s son, Forum, Stockholm, 2007

Eksterne lenker


Forgjenger:
 Gustav III 
Konge av Sverige
Etterfølger:
 Karl XIII