This page uses content from Wikipedia and is licensed under CC BY-SA.

Gustav Bauer – Wikipedia

Gustav Bauer
Bundesarchiv Bild 183-J0113-0500-001, Gustav Bauer.jpg
FødtGustav Adolf Bauer
6. januar 1870[1][2][3]
Oziorsk
Død16. september 1944 (74 år)
Berlin
Gravlagt Oberhavel District
Beskjeftigelse Politiker[4], fagforeningsperson
Parti Sozialdemokratische Partei Deutschlands
Nasjonalitet Tyskland

Gustav Bauer (født 6. januar 1870 i Darkehmen nær Königsberg (Østpreussen), død 16. september 1944 i Berlin) var en tysk politiker (SPD). Han var tysk kansler fra 1919 til 1920.

Liv og virke

Bauer startet sin politiske karrière som fagforeningsmann, og ble i 1912 innvalgt i Riksdagen for det sosialdemokratiske partiet SPD.[5] I oktober 1918 ble han medlem av prins Maximilian av Badens riksregjering, og ble sittende også under Philipp Scheidemann.

Da Schneidemann gikk av i protest mot Versaillestraktaten i juni 1919, ble Bauer regjeringssjef. Først fikk han tittelen ministerpresident, senere kansler. Den regjeringen han ledet, støttet seg på den såkalte Weimarkoalisjonen. Bauers regjering gikk av i mars 1920, kort etter det mislykkede Kappkuppet.

Senere var Bauer samferdselsminister i regjeringen Müller I.[6] Han var i den samme regjering minister for statens eiendom (Reichschatzminister), og senere også i regjeringene til Joseph Wirth (Wirth I og Wirth II). Han var i Wirth I og Wirth II også visekansler.

Etter at nazistene tok over makten ble han i mai 1933 arrestert og holdt i varetekt i flere uker i forbindelse med anklager om skatteforbrytelser. Formodentlig var dette en intrige, for ingen beviser ble fremlagt. Etter dette var han ikke fremme i offentligheten på noe vis.

Se også

Referanser

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  2. ^ Store norske leksikon, Gustav Adolf Bauer, Gustav_Adolf_Bauer
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Gustav Adolf Bauer, bauer-gustav-adolf
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, 25. jun. 2015
  5. ^ «Gustav Bauer 1870-1944». LeMO - Deutsches Historisches Museum. Besøkt 2. desember 2015. 
  6. ^ Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Bestand: Biografie». www.dhm.de. Besøkt 27. juli 2016.