This page uses content from Wikipedia and is licensed under CC BY-SA.

Fylke – Wikipedia

De 11 fylkene i Norge fra 2020.
De 18 fylkene i Norge 2018–19.

Et fylke (fra norrønt fylki, av «folk») er et undernasjonalt, regionalt, geografisk område som igjen er inndelt i kommuner, og som også har egen administrasjon. På folkemunne brukes ordet både om fylket som et geografisk område og fylkeskommunen som er navnet på det norske forvaltningsnivået på fylkesplan. I statsvitenskapen skilles disse to begrepene fra hverandre.

Frem til 2018 besto Norge av 19 fylker. Fra 2020 er antallet fylker redusert til 11. Oslo har som eneste norske enhet sammenfallende grenser for såvel kommunen som fylket, og er også det eneste fylket uten fylkesting.

Fylkesmannsembetet for Oslo og tidligere Akershus, og embetets administrasjon, er fra 1. januar 2019 felles for Oslo og nye Viken fylke — «Fylkesmannen i Oslo og Viken».

Frem til Bergen ble innlemmet i Hordaland i 1972, fra 1. januar 2020 en del av nye Vestland fylke, var også Bergen eget fylke (med fylkesnummer 13).

Svalbard utgjør ingen del av et fylke.

I Norge ble betegnelsen fylke brukt i vikingtiden, så delt opp i syssel, som senere ble omdannet til len (som i Sverige der det fortsatt er «län» som gjelder. Fra 1662 til 1919 var betegnelsen amt (som i Danmark der det fortsatt er amt). I 1919 tok man opp igjen den gamle norske betegnelsen «fylke».

En rekke undernasjonale administrative enheter i andre land oversettes gjerne til norsk som «fylker» («Counties» på engelsk), se blant annet:

Se også