Akvarell er et maleri malt med transparente, vannoppløslige farger. Ordet akvarell betegner også selve maleteknikken. Gouache er en vannfargeteknikk med dekkende farger.
Akvarellmalerier er kjent allerede fra oldtiden, blant annet fra egyptiske veggmalerier. I middelalderen ble akvareller også brukt som bokillustrasjoner. Teknikken er siden svært mye brukt pga. sin enkelhet.
Av kjente akvarellmalere kan nevnes Eugène Delacroix, Claude Monet, og særlig Paul Cézanne. Under glansperioden på 1700-tallet brakte også kunstnere som John Cotman, John Constable og William Turner denne teknikken opp på et svært høyt nivå. Både impresjonister og ekspresjonister utviklet akvarellteknikken senere.
William Turner: «Vierwaldstättersjøen», 1802
Winslow Homer: «Den blå båten» (The Blue Boat), 1892
Paul Cézanne: selvportrett, ca. 1895
Carl Larsson: Julaften, 1904–1905
Egon Schiele: «Jenter» (Mädchen), 1911
August Macke: «Hageport» (Gartentor), 1914
Akvarellmaling er meget populært idag, mye pga den raske veien til et ferdig resultat, og relativt små utgifter for å starte. PapirPapiret er en av de viktigste delene i akvarellmaling. I ekte akvarellmaling brukes ikke fargen hvit; man lar papirfargen erstatte det hvite. Papiret fås i mange kvaliteter og med ulik overflatestruktur og tykkelse. For god kontroll med teknikken er det viktig å kjenne papirets begrensninger og muligheter. PenslerDe beste akvarellpenslene er laget av de ytterste halehårene på sobelmåren. De er dyre, men gir svært god kontroll. I litt billigere pensler er sobelhår blandet med syntetiske fibre. Pensler av syntetisk materiale er dessuten sterkt forbedret i forhold til tidligere. Bruk av vannTo viktige teknikker innen akvarellmaling er «vått-i-vått» og «tørr-teknikk». Vått-i-vått innebærer at man lar fargene flyte over i hverandre på papiret. Dette betyr begrenset kontroll over resultatet, men kan gi flotte effekter. Ved tørr-teknikk bruker man svært lite vann i penselen, noe som kan gi «uregelmessige» malestrøk. |
|