This page uses content from Wikipedia and is licensed under CC BY-SA.

Økologi – Wikipedia

Ecologia.jpg

Økologi er læren om interaksjonene mellom organismer og miljøet. Faget er dermed en del av biologien, men har også mange berøringspunkter med andre vitenskaper, som geologi, geografi, kjemi og også samfunnsvitenskapene.

Utenfor biologien har «økologi» fått en tilleggsbetydning, som bare delvis har med vitenskapen økologi å gjøre: Spesielt adjektivet «økologisk» brukes ofte som omskrivning før «miljøvennlig» eller «bærekraftig».

Ordet økologi

Ordet økologi stammer fra to greske ord; Oikos [οίκος] som betyr hushold og Logos [λόγος] som betyr læren om.

Økologiens miljøbegrep

Når økologi defineres som læren om interaksjonene mellom organismer og miljøet, må man være klar over hva økologien legger i begrepet «miljø». Miljø betegner i økologiens sammenheng en rekke vidt forskjellige faktorer:

Helheten av en organismes relasjoner eller interaksjoner med miljøet betegnes som organismens nisje.

Næringskjeder

En næringskjede er en rekke med biotiske (levende) og abiotiske (ikke levende) faktorer.

Først i rekken er produsentene. produsentene er abiotiske, og har fotosyntese for å skape energi.

Så kommer konsumentene: Førstekonsument som lever av produsenter, andre konsument som lever av første konsument o.s.v.

I slutten av næringskjedene er det nedbryterene som ikke blir spist.

Energi en blir brukt opp underveis. 90% av energien blir brukt opp per faktor.

Så da må en rev spise 10 harer for å få i seg like mye energi som en hare får tak i fordi haren spiser gress som har 100% energi fordi den er første faktor.

Fotosyntese

Fotosyntese er når carbondioksid (co2) sollys og vann går inn i en plante og blir til druesukker og oksygen (o2).

Fotosyntese er viktig for næringskjeder og for at mennesker kan puste.

Økologiske interaksjoner

Interaksjoner står sentralt i økologien. Det som menes med interaksjon er at individer på en eller annen måte påvirker andre individer – enten av andre arter eller artsfrender. En nyttig inndeling av former for interaksjon tar utgangspunkt i om interaksjonen er fordelaktig (+), negativ () eller nøytral (0) for de involverte partene. Den følgende listen gir en oversikt med fagord og lenker:

Økologiens fagområder

En grov inndeling av økologien gir de følgende delgrenene:

  • Autøkologi undersøker enkeltindividers relasjoner og tilpasninger til miljøet. Begrepet autøkologi brukes nesten ikke lenger, men er et nyttig overbegrep over de økologiske forskningsgrenene der enkeltindividet står i sentrum:
  • Dypøkologi fjerner mennesket fra sentrum og mener at alt liv har en verdi i seg selv, selv om den ikke er direkte nyttig for mennesker.
  • Populasjonsøkologi undersøker dynamikken til populasjoner, og hvordan disse kan forklares ut ifra miljøbetingelsene. (En eldre betegnelse på dette er demøkologi.)
  • Samfunnsøkologi undersøker interaksjonene i økologiske samfunn, altså mellom ulike arter. (En eldre betegnelse på dette er synøkologi.)
  • Systemøkologi er på en måte «samfunnsøkologi på høyt nivå», dvs. at den undersøker funksjonen av økosystemer.
  • Makroøkologi leter etter økologiske lovmessigheter på tvers av ulike økosystemer.
  • Geoøkologi undersøker interaksjoner i det abiotiske miljøet (f.eks. mellom mikroklima, hydrologi og jorddannelse).
  • Humanøkologi undersøker effekten av andre organismer på mennesket, men også menneskets påvirkning av miljøet.
  • Landskapsøkologi setter sammen systemøkologi, geoøkologi og humanøkologi til en omfattende beskrivelse av prosessene som former et landskap.
  • Bevaringsøkologi undersøker hva som skal til for å bevare arter fra å dø ut. Bevaringsøkologi kan ses på som en integrasjon av populasjonsøkologi med humanøkologi.

Se også


Eksterne lenker