This website does readability filtering of other pages. All styles, scripts, forms and ads are stripped. If you want your website excluded or have other feedback, use this form.

Tyskland – Store norske leksikon

Store norske leksikon Logg inn
Tyske alper av iStockphoto. Gjengitt med tillatelse

Tyskland

Faktaboks

Offisielt navn
Bundesrepublik Deutschland
Norsk navn
Forbundsrepublikken Tyskland
Statsform
Forbundsrepublikk i Europa
Hovedstad
Berlin
Innbyggertall
80 970 732
Landareal
348 540 km²
Totalareal
357 170 km²
Innbyggere per km²
232,31
Offisielt/offisielle språk
Tysk
Religion
Protestantisk og katolsk kristendom
Nasjonaldag
3. oktober
Statsoverhode
Frank-Walter Steinmeier
Statsminister
Angela Merkel (forbundskansler)
Mynt
Euro
Valutakode
EUR
Flagg Riksvåpen

Tyskland

Tyskland (Hovedkart) Av GEOnext/Store norske leksikon ※. Lisens: Gjengitt med tillatelse

Plassering

Av KF-bok. Lisens: Begrenset gjenbruk

Tyskland, offisielt tysk navn Bundesrepublik Deutschland, forbundsrepublikk i Mellom-Europa. Europas nest største stat i folkemengde, nr. 6 i utstrekning. Grenser til Danmark, Østersjøen og Nordsjøen i nord, Nederland, Belgia, Luxembourg og Frankrike i vest, Sveits og Østerrike i sør, Tsjekkia og Polen i øst.

Tyskland er Europas viktigste industriland og et sentralt medlem i Den europeiske union (EU). Tysklands betydning i Europas kulturhistorie og politiske historie kjennetegnes av store svingninger, men alt i alt har landet hatt stor betydning. I perioden 1949–90 var Tyskland delt. Kontakten mellom Vest-Tyskland (Bundesrepublik Deutschland) og Øst-Tyskland (Deutsche Demokratische Republik, DDR) var minimal. Også Berlin var delt. Øst-Berlin var hovedstad i DDR, mens Vest-Berlin var en delstat i Vest-Tyskland, omgitt av østtysk territorium på alle kanter. 3. oktober 1990 ble landet gjenforent og består nå av 16 delstater med utstrakt selvstyre.

Tysklands grense mot Polen, Oder-Neisse-linjen, er et resultat av avtaler mellom de allierte under den annen verdenskrig. For øvrig er grensene de samme som før 1938. Grensen mot Danmark ble forskjøvet etter den første verdenskrig, og er stort sett trukket etter språklige kriterier. Etter den første verdenskrig ble også Eupen-Malmédy-området avstått til Belgia og Elsass-Lothringen til Frankrike. Grensene ellers, mot Nederland, Luxembourg, Sveits, Østerrike og Tsjekkia, har ligget uforandret i flere hundre år.

Navnet Tyskland er basert på navnet på språket (oppr. diutisk, eg. «folkelig», «folkespråk» – i motsetning til latin), et språk som var tilnærmet det samme for en rekke germanske stammer. De tysktalende utviklet seg langsomt til ett folk, noe som dernest gav grunnlag for landets navn, Deutschland.

Geografi og miljø

Gaupe er det eneste viltlevende kattedyret i Nord-Europa.

Av iStockPhoto. Lisens: Begrenset gjenbruk

Etter geologi og landformer kan Tyskland deles i fire deler av svært ulik størrelse. Alpene og Alpeforlandet i sør, de mellomtyske fjell- og sletteområdene (mittelgebirge) og det nordtyske lavland i nord.

Tyskland har et temperert klima med relativt ensartet preg, med en jevn overgang fra det vestlig maritime til et mer kontinentalt preg mot øst og sørøst. I Tyskland dekker skogen en fjerdedel av landet. En tredjedel av denne skogen er løvskog og to tredjedeler er barskog. Barskogen i lavere strøk er kun som plantet skog, og all barskog er under streng kultur og forynges vesentlig ved planting. Furu og gran er de dominerende tresortene.

Folk og samfunn

Havnen i Hamburg, Tysklands største by etter Berlin og landets viktigste havne- og industriby. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Tyskland, Hamburg Av Ukjent/NTB Scanpix ※. Lisens: Gjengitt med tillatelse

Martin Luther (1483–1546), som er aller mest kjent for den sentrale rollen han spilte under reformasjonen, hadde stor betydning for utviklingen av et enhetlig tysk skriftspråk.

Martin Luther Av Lucas Cranach the Elder. Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Tyskland er den nest mest folkerike staten i Europa ( etter Russland). De største byene i Tyskland er Berlin (3,5 millioner), Hamburg (1,8 millioner), München (1,3 millioner) og Köln (1,0 million). Det er store geografiske forskjeller i Tysklands befolkningsmønster. Den største befolkningskonsentrasjonen er i Rhein-Ruhr-området med et nærmest sammenhengende byområde fra Bonn og Köln i sør til Dortmund og Hamm i nordøst. Ruhr-området ligger i den mest folkerike delstaten Nordrhein-Westfalen (17,8 millioner).

Relativt tynt befolket er mange grenseområder som Emsland, Eifel, Hunsrück, Bayerischer Wald og Oberpfalz. Bayern har tynt befolkede områder, men er på grunn av sitt store areal nest mest folkerike delstat (12,5 millioner).

Forskjellene mellom det tidligere DDR-området og det tidligere Vest-Tyskland er fremdeles store. Områdene i øst er preget av større fattigdom, høyere arbeidsløshet og lavere lønninger. Samtidig er Tyskland et land med store regionale forskjeller, ikke bare mellom øst og vest, men også mellom nord og sør. Det sørlige Tyskland er mer velstående og har lavere arbeidsløshet enn resten av landet.

Ca. 70 % av den tyske befolkningen hører til kristne kirker; de kristne er omtrent likt fordelt mellom katolikker og protestanter. Sør-Tyskland er overveiende katolsk, mens Nord-Tyskland i all hovedsak er protestantisk.

Ca. 3,7 % er muslimer. Den jødiske minoriteten teller i underkant av 100 000. Rundt 25 % regnes å være uten religiøs tilknytning.

Offisielt språk i Tyskland er tysk, som er morsmål for størstedelen av befolkningen. Det tyske skriftspråket bygger på de høytyske dialektene i Mellom- og Sør-Tyskland.

Stat og politikk

Vest-Tyskland ble med i Nato i 1955, seks år etter opprettelsen, og bare ti år etter at landet hadde tapt andre verdenskrig. Ved gjenforeningen av Tyskland i 1990 ble hele landet med i forsvarsalliansen. Her er en tysk marinesoldat ombord på FGS Homburg på vei ut fra Bergen under storøvelsen Trident Juncture i Norge høsten 2018. Tysk marinesoldat, TJ18 Av C. Valverde/Nato. Lisens: CC BY NC ND 2.0

Tyskland er en føderal republikk med 16 forbundsstater. Landets forfatning ble vedtatt i den vesttyske forbundsdagen i den daværende vesttyske hovedstaden Bonn den 23. mai 1949. 3. oktober 1990 sluttet det tidligere DDR seg til denne forfatningen. Dermed var Tyskland igjen samlet.

Ettersom landet er en føderalstat, utformes politikk og deler av lovverket på to nivå – både på det føderale, fellestyske nivået og på delstatsnivå. Statsoverhodet er forbundspresidenten. Forbundskansleren er regjeringssjef. På delstatsnivå heter regjeringssjefen ministerpresident.

Parlamentet består av to kammer. Det første er Bundestag (Forbundsdagen), som består av minimum 598 folkevalgte representanter med tillegg av såkalte "overhengsmandater" og "utjevningsmandater" og blir valgt hvert fjerde år. Etter valget i 2009 har Forbundsdagen 622 medlemmer. Det andre kammeret er Bundesrat (Forbundsrådet), som har 69 medlemmer utpekt av delstatene. Hver delstat har seks, fire eller tre representanter avhengig av størrelse. Disse to utgjør til sammen den lovgivende makten på det føderale nivået, men forbundsdagen spiller en langt viktigere rolle enn forbundsrådet. I delstatene er det delstatsparlamentene som vedtar lover.

De viktigste linjene i tysk utenrikspolitikk er vestbinding og europeisk integrasjon. Tyskland ble med i Europarådet i 1950. I 1957 underskrev landet Roma-traktaten, som danner grunnlaget for dagens EU. Tyskland er EUs mest folkerike medlemsland og er sammen med Frankrike også det mest toneangivende landet innenfor unionen. Nato-medlemskapet er det viktigste elementet i landets sikkerhetspolitikk. Landet har vært Nato-medlem siden 1955. Tyskland er også medlem av OECD, G20, G8 og FN. I FN ønsker Tyskland å oppnå fast plass i Sikkerhetsrådet.

Historie

31. juli 1914 sendte Tyskland advarsel til Russland om å stanse sin mobilisering. Samme dag ble det i Tyskland proklamert fare for krig (Kriegsgefahr). Bildet viser oberstløyntnat Max von Viebahn som leser opp erklæringen foran en folkemengde på Unter den Linden i Berlin 31. juli 1914. Fare for krig Av Hermann Rex. Lisens: Falt i det fri (Public domain) Den tysk-romerske keiseren Otto 3 på tronen, omgitt av verdslige og geistlige rangspersoner fra forskjellige deler av riket. Fra det såkalte Otto 3s evangelarium, slutten av 900-tallet. Otto 3 Av Bayerische Staatsbibliothek, München. Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Vilhelm av Preussen utropes til tysk keiser i speilsalen i Versailles, 1871. På tronpodiet står keiseren og kronprins Fredrik (til venstre), foran tronpodiet Otto von Bismarck (i hvit uniform) og Helmuth von Moltke. Etter maleri av Anton von Werner.

Av Anton von Werner. Lisens: fri Hitler taler i Krolloperaen i Berlin i forbindelse med innmarsjen i Polen 1. september 1939. Av SCODE. Lisens: Begrenset gjenbruk

2. februar 962 ble Otto I kronet til tysk-romersk keiser av paven i Roma. Dette regnes som starten på den tyske statshistorien. I 1356 utstedte keiser Karl IV den såkalte gyldne bulle. Dette ble et av de sentrale juridiske dokumentene i det tysk-romerske riket. Bullen slo fast at nye keisere skulle utpekes av sju kurfyrster. På 1500-tallet ble det tyske territoriet dominert av to rivaliserende herskerslekter; Habsburgerne i det nåværende Østerrike og Hohenzollerne fra Preussen. Det tysk-romerske riket gikk under i kjølvannet av Napoleonskrigene i 1806.

Det tyske keiserriket ble proklamert i 1871. Den prøyssiske kongen Wilhelm I ble utpekt til keiser. I denne nye tyske staten ble flere områder som ikke hadde vært en del av det tysk-romerske riket inkludert, dette gjaldt både for Øst- og Vest-Preussen, Schleswig og deler av Alsace og Lorraine. Østerrike var ikke en del av det nye tyske riket. Den tyske samlingen ble en samling under Preussen. Otto von Bismarck ble utnevnt til kansler og han forble rikets mest innflytelsesrike politiker fram til 1888 da keiser Willhelm II besteg tronen. Under første verdenskrig sto Tyskland på Østerrike-Ungarns side. Landet kapitulerte høsten 1918. Versailles-traktaten gav Tyskland eneansvar for krigen og slo fast at Tyskland skulle miste store landområder og betale krigserstatning til seierherrene.

I kjølvannet av krigsnederlaget måtte keiser Wilhelm II abdisere. Landet ble en republikk. Weimarrepublikken var preget av sosial og politisk uro. Politiske drap og kuppforsøk ble en del av den politiske hverdagen. I tillegg kom hyperinflasjon og massearbeidsløshet. Dette førte til en oppblomstring av politisk ekstremisme. Ved valget i 1933 ble NSDAP største parti.

30. januar 1933 ble Adolf Hitler utnevnt til rikskansler. I løpet av få måneder gjorde han landet til et totalitært diktatur. Konsentrasjonsleirer for politiske motstandere ble opprettet, den første tiden var det særlig kommunister, sosialdemokrater, fagforeningsfolk og jøder som ble forfulgt. NSDAPs militære fløy SS og SA sto i spissen for terroren. NSDAPs politiske program var sterkt antisemittisk. I 1935 ble Nürnberglovene, som tilsidesatte jøders borgerretter, vedtatt. Siden ble jødeforfølgelsene stadig skjerpet. I september 1939 gikk Hitler-Tyskland til angrep på Polen, og startet dermed andre verdenskrig.

Etter krigsnederlaget i 1945 var Tyskland delt mellom fire okkupasjonsmakter: USA, Storbritannia, Frankrike og Sovjetunionen. Landets østlige grense ble forskjøvet, som en del av Potsdamavtalen. 23. mai 1949 ble Vest-Tyskland grunnlagt, landet besto av de områdene som hadde vært okkupert av USA, Storbritannia og Frankrike. 7. oktober 1949 ble DDR opprettet som egen stat. Grensen mellom de to landene ble stengt og strengt bevoktet. Bare i Berlin kunne befolkningen reise uhindret mellom øst og vest.

I 1961 ble Berlinmuren bygget, dermed kunne folk fra østområdet ikke lenger reise inn i vestområdet uten tillatelse fra DDRs myndigheter. Høsten 1989 kom det til store protester i DDR i kjølvannet av Sovjetunionens nye politiske kurs under Mikhail Gorbatsjov. 9. november dette året ble Berlinmuren åpnet. I månedene etter startet arbeidet for å gjenforene Tyskland. 3. oktober 1990 ble DDR og Vest-Tyskland samlet til én stat.

Økonomi og næringsliv

Blandingsbruk og smale åkrer er typisk for den tradisjonelle småbruksdriften som fremdeles er vanlig i den sørlige delen av Tyskland. Dette jordbrukslandskapet er fra Niederbayern. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Tyskland, jordbruk. Niederbayern Av Bertelsmann Lexikon-Verlag, Gütersloh/KF-arkiv ※. Lisens: Gjengitt med tillatelse

Tyskland er verdens fjerde største industriland, etter USA, Kina og Japan. Landets bruttonasjonalprodukt -BNP utgjorde ca. 3133 milliarder euro i 2016. Som medlem av EU har Tyskland stor samhandel med de andre medlemslandene, særlig Frankrike, Storbritannia, Italia, Nederland og Belgia. Dessuten er USA og Kina viktige handelspartnere. Tyskland var på 2000-tallet verdens fremste eksportnasjon (til 2009). I løpet av 2016 ble Tyskland besøkt av 35 millioner utenlandske turister. Ankomstene fra utlandet har vokst kraftig de siste årene. Den innenlandske turisttrafikken utgjorde 136 millioner turister.

Ruhr-området utgjør landets største industrikonsentrasjon. Av tradisjonell industri finnes her en betydelig jern- og stål-, metallvare-, maskin-, kjemisk og petrokjemisk industri, tekstilindustri med mer. De viktigste industriprodukter i sørlige Tyskland er elektroteknisk utstyr, optiske artikler, motorkjøretøyer og maskiner og forbruksvarer av alle slag. Tysk jordbruk dekker ca. 90 prosent av landets forbruk. Nærmere 70 prosent av jordbruksarealet er åker, cirka 1 prosent brukes til frukt- og vindyrking, resten er eng og beite.

Den politiske delingen av landet i perioden 1945–90 har satt dype spor. Næringslivet var bygd opp etter to vidt forskjellige systemer: planøkonomi i Øst-Tyskland, markedsøkonomi i vest. Etter sammenslåingen av de to tyske statene skjedde innføringen av markedsøkonomi i de østlige områdene i høyt tempo.

Kunnskap og kultur

En statue av Johann Wolfgang von Goethe foran et av de ruvende bankbyggene i Frankfurt am Main. Tyskland er et av de land i Europa som har betydd mest innen litteratur og filosofi, landet er i tillegg en økonomisk stormakt. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Tyskland Av Ø. Reisegg, NPS/KF-arkiv ※. Lisens: Gjengitt med tillatelse

Fritz Lang regnes som det største navnet innen tysk ekspresjonistisk film. Her en scene fra hans Dr. Mabuse, Der Spieler (1922).

Tyskland, film Av Ukjent/NTB Scanpix ※. Lisens: Gjengitt med tillatelse

Johann Sebastian Bach (1685–1750).

Tyskland (Musikk)(portrettmaleri: Bach) Av Bertelsmann Lexikon-Verlag, Gütersloh/KF-arkiv ※. Lisens: Gjengitt med tillatelse

Tyskland er en av Europas ledende kulturnasjoner. Tyskland omtales ofte som Das Land der Dichter und Denker – landet av diktere og tenkere – på grunn av poeter og filosofers sterke innflytelse på kulturen.

Under framveksten av den tyske nasjonalfølelsen på 1800-tallet kom kulturen til å spille en svært sentral rolle for å definere tyskhet. Tyskland ble ikke samlet til én stat før i 1871. I tiden før samlingen, ikke minst i Napoleonstiden, fungerte kulturen, ikke staten, som den samlende kraften for tyske patrioter. Det tyske språk- og kulturområdet er ikke, og har heller aldri vært sammenfallende med den tyske staten. Tysk er offisielt språk blant annet i Østerrike og Sveits.

Tyskland har et rikt og mangslungent kulturliv innenfor både litteratur, arkitektur, musikk og billedkunst. Landet har så mange som 130 symfoniorkester, 300 teater og det blir publisert mer enn 90 000 boktitler årlig. Kulturpolitikk blir regnet som et spørsmål for delstatene. Tyskland har derfor ikke en egen kulturminister, men siden 1999 har regjeringen utnevnt en person med ansvar for å koordinere landets kulturpolitikk.

I etterkrigstiden har begrepene Stunde Null og Vergangenheitsbewältigung vært helt avgjørende innenfor alle områder av det tyske kulturlivet. Stunde Null betegner tiden etter krigsnederlaget i 1945, da landet lå i ruiner. Begrepet viser til at landet hadde vært gjennom et totalt sammenbrudd, både moralsk, politisk og intellektuelt og måtte reises på nytt.

Begrepet Vergangenheitsbewältigung viser til oppgjøret med det nazistiske Tysklands krigsforbrytelser, og det tyske ansvaret for Holocaust. Denne prosessen startet på 1960-tallet, men diskusjonen pågår stadig i dagens Tyskland. Gjenforeningen av Tyskland i 1990 har også satt viktige spor. Øst/vest-tematikken har også blitt et gjennomgangstema i kulturen, men ikke i like sterk grad som spørsmål knyttet til andre verdenskrig.

Tysk kunnskapstradisjon har røtter tilbake til 1000-tallet. Landets eldste universitet ligger i Heidelberg, grunnlagt i 1386.

I dag har landet 370 høyere utdanningsinstitusjoner, det inkluderer både universitet og høyskoler. Tyskland har flere såkalte tekniske universitet (TU), universitet som er spesialisert i matematiske og naturvitenskaplige fag. Disse universitetene er spesielt populære blant utenlandske studenter. Instituttsektoren spiller en svært sentral rolle i tysk forsking. Flere av landets fremste forskere arbeider innenfor forskingssentre som Leibniz-Gemeinschaft, Helmholtz-Gemeinschaft og Max-Planck-Gesellschaft. Forskere fra Max-Planck-Gesellschaft har siden stiftelsen ble opprettet i 1948 blitt tildelt 17 nobelpriser.

Tyskland har to lisensfinansierte allmennkringkastere; ZDF og Das Erste. Kanalene har sterk konkurranse fra 143 andre tv-kanaler. Landet har ti lisensfinansierte radiokanaler og flere hundre privateide kanaler. Nyhetsmagasinet Der Spiegel er landets største ukentlige nyhetsmagasin. Magasinet skriver dyptpløyende artikler om samfunn og politikk og har stor gjennomslagskraft i det tyske nyhetsbildet. Andre toneangivende aviser er ukeavisen Die Zeit og dagsavisene Frankfurter Allgemeine Zeitung, Süddeutsche Zeitung, Das Tagesspiegel og Die Tageszeitung. Landets største dagsavis er tabloidavisen Bild, som er eid av mediehuset Axel Springer.

Tyskland og Norge

Kort etter unionsoppløsningen i 1905 ble det opprettet diplomatiske forbindelser mellom Tyskland og Norge. På begynnelsen av 1900-tallet videreførte de to unge nasjonalstatene det tette kulturelle båndet fra tidligere epoker i historien. En ny epoke ble innledet da Norge under den andre verdenskrig ble okkupert av Tyskland 1940-1945. Forholdet mellom Tyskland og Norge ble normalisert med offisielle statsbesøk til Vest-Tyskland på 1960-tallet.

Tyskland er Norges viktigste handelspartner. Norges viktigste eksportvare til Tyskland er petroleum; de viktigste importvarene fra Tyskland er industriprodukter, motorkjøretøyer og forbruksvarer.

Den største utenlandske gruppen turister på 2000-tallet var tyskere, og Tyskland som destinasjonsland for norske turister er økende. I den norske skolen er tysk det mest underviste fremmedspråk etter engelsk, og Tyskland har også blitt et populært land for norske studenter.

Tyskland er representert i Norge ved sin ambassade i Oslo og konsulater i en rekke byer, mens Norge er representert i Tyskland ved sin ambassade i Berlin samt generalkonsulater og konsulater i en rekke byer.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (6)

7. juli 2010 svarte Redaksjonen for geografi 2005-2007

Ja - det har du helt rett i. Jeg har rettet opp nå (blir synlig først i morgen). Takk for beskjed. MvhKirsten Halvorsen (geo.red)

5. september 2013 skrev Judith Molitor

Hei,det tysk-romerske riket gikk under i 1806, (ikke 1809) etter abdikasjonen av keiser Franz II.Mvh,J.M.

2. desember 2017 skrev Knut Mork

Lenkene til riksvåpen og flagg er døde. mvh KM

6. desember 2017 svarte Guro Djupvik

Tusen takk, jeg har fjernet de døde lenkene. Vennlig hilsen Guro i redaksjonen.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Tysklands geografi

Arvid Bornstein